Kostnaden for mastitt for en bonde kan variere mye avhengig av flere faktorer, for eksempel:
- Type mastitt: Klinisk mastitt, hvor juret er synlig betent og melken er unormal, er dyrere enn subklinisk mastitt, hvor det ikke er synlige symptomer, men melken fortsatt er forurenset.
- Alvorlighetsgraden av infeksjonen: Alvorlige infeksjoner krever mer behandling og kan føre til større nedgang i melkeproduksjonen.
- Den berørte kua: Kyr som produserer mer melk har ofte en høyere verdi og påvirkningen av mastitt på produksjonen deres er derfor større.
- Behandlingen koster: Dette inkluderer kostnadene for antibiotika, antiinflammatoriske medisiner og andre nødvendige behandlinger.
- Kostnaden for den tapte melken: Kyr med mastitt produserer mindre melk, noe som koster penger.
- Kostnadene ved tidlig fjerning: I alvorlige tilfeller kan en ku med mastitt måtte avlives for tidlig, noe som resulterer i tap av verdi som avls- eller slaktedyr.
Forskning ved Uppsala universitet, Wageningen UR og DeLaval
En fersk studie fra Uppsala universitet (Sverige), Wageningen UR og melkerobotprodusenten DeLaval har beregnet at gjennomsnittskostnaden for mastitt på en melkegård med en melkerobot € 230 beløp per sak. Dette beløpet inkluderer både kostnadene ved klinisk og subklinisk mastitt.
De viktigste kostnadspostene:
- Ytterligere tilfeller av mastitt på grunn av overføring: Kyr med mastitt kan overføre infeksjonen til andre kyr under melking. Dette kan føre til merkostnader for behandling og melketap.
- Tidlig avhending: I alvorlige tilfeller kan en ku med mastitt ikke gro og må fjernes. Dette resulterer i tap av verdi som avls- eller slaktedyr.
- Tap av melkeproduksjon: Kyr med mastitt produserer mindre melk. Dette kan ha en betydelig innvirkning på en melkegårds inntekt, spesielt med melk av høy kvalitet.
Forebygging er billigere enn kur:
Det er klart at mastitt kan være en kostbar tilstand for melkeprodusenter. Gode forebyggende tiltak, som en god hygieneprotokoll i melkestallen, regelmessige kontroller av jurene og rettidig intervensjon ved første tegn på infeksjon, er avgjørende for å redusere risikoen for mastitt og begrense kostnadene.
I tillegg til de direkte kostnadene:
I tillegg til de direkte økonomiske kostnadene, kan brystbetennelse også ha indirekte konsekvenser for et melkebruk, som f.eks.
- Et dårligere bilde: Forbrukere kan være nølende med å kjøpe melk fra et selskap der mange kyr har mastitt.
- Dyrevelferdsproblemer: Kyr med mastitt kan oppleve smerte og ubehag.
- Mer arbeid: Behandling av mastitt tar tid og arbeid.
Konklusjon:
Mastitt er et alvorlig problem for melkebruk, med både direkte og indirekte kostnader. Ved å ta forebyggende tiltak kan bøndene redusere risikoen for brystbetennelse og begrense innvirkningen på virksomheten deres.
Se her for alle artikler om mastittforebygging og behandling.