De størst leverandør av melkeroboter og stalldeler.

Trenger du råd eller hjelp?

Viktigheten av rettidig utskifting av speneinnlegg for sunn melkeproduksjon

Belang van tijdig vervangen tepelvoeringen voor een gezonde melkproductie

Spenetrekket er kontakten mellom melkemaskinen og kua. Nippelforinger er forskjellige i størrelser, materialer, merker, levetid og funksjoner. Felles for speneinnleggene er at de er en vesentlig del av melkesystemet. Imidlertid er brystvorten en slitedel og vil slites ut over tid. Denne slitasjen kan føre til at speneinnet melker mindre effektivt og kan til og med være skadelig for kyrne og melkeproduksjonen.

Rollen til nippelforinger
Speneinnene er grensesnittet mellom melkemaskinen og kua. Spenetrekket er montert i en melkekopp. Spenekoppen er et skall laget av et herdet materiale som plast og metall. Det er viktig at melkekoppen og spenegummien har god passform og derfor passer godt sammen.

Speneinnlegget skaper et vakuum rundt spenen, noe som gjør at melk suges fra spenen gjennom en pulserende bevegelse. Også kalt åpning og lukking av foringen med en sugekraft under spenen. Det er viktig å bruke en brystvorte som masserer spenen tilstrekkelig. Massering av spenen stimulerer kumelkens utstøtningsrefleks, og får kua til å slippe ut melken (Zwertvaegher & ILVO T&V Agrotechnique, 2010).

Tegn på en slitt brystvorte
Et spenegummi bør skiftes ut innenfor den anbefalte levetiden spesifisert av produsenten. En nippelforing slites ut og mister sin elastisitet. Materialet spenegummien er laget av bestemmer levetiden til foringen. For eksempel holder naturgummi 600 til 800 melkinger, mens syntetisk gummi varer 1200 til 2500 melkinger. Silikonspeneinnholdet varer 3000 til 5000 melkinger. En nippelforing slites ut på grunn av den elastiske bevegelsen til pulsasjonsslaget. Dette fører til at den mister sin elastisitet. Dette er synlig i form av hårfestesprekker og deformasjoner. I tillegg rengjøres spenegummien med varmt vann og eventuelt et surt rengjøringsmiddel. Dette stiller store krav til materialet, og gjør materialet tynnere (Zwertvaegher & ILVO T&V Agrotechnique, 2010).

Viktigheten av rettidig utskifting
For å unngå problemer er det viktig å skifte ut speneinnleggene i tide. Ved å erstatte dem i tide kan de:

  • Opprettholde kyrnes helse og velvære.
  • Maksimer eller opprettholde melkeproduktiviteten.
  • Redusere/forebygge risikoen for mastitt eller andre helseproblemer rundt juret (Zwertvaegher & ILVO T&V Agrotechnique, 2010).


Spenefôrets innvirkning på helse og produktivitet
Unnlatelse av å skifte ut et slitt speneinnlegg i tide kan få konsekvenser for kyrnes helse og produktivitet. Mulige effekter kan omfatte:

  • Større infeksjonspress: Et slitt spenegummi kan forårsake friksjon og irritasjon av spenen. Dette kan skade spenen. Skader på spenen øker risikoen for at patogener som mastitt kommer inn. Sykdommer blant dyr er dårlige for dyrets velvære og koster bonden penger.
  • Verre spenetilstand: Melking med slitt speneinnlegg kan skade spenen. Overbelastning av spenen kan forårsake hard hud på spenene. Hårdt spene kan føre til redusert produksjon og smertefulle melkeprosesser (Neijenhuis, 1995).
  • Mer restmelk blir igjen i juret: På grunn av slitt speneinnlegg masseres ikke spenen tilstrekkelig, noe som gir utilstrekkelig stimulering til melking. Dette kan føre til at kvarteret ikke blir tilstrekkelig oppbrukt. Det betyr at det blir restmelk igjen i kvartalet. Dette kan gi økt risiko for infeksjoner, redusert produksjon og tette melkeganger hvis det oppstår regelmessig (Lely, n.d.).
  • Langsommere melking: Kan gi mer spenebelastning, noe som er dårlig for spenekvaliteten. I tillegg kan lengre melketider redusere kapasiteten til roboten. Dette reduserer fritiden og antall melkinger til en melkerobot.
  • Ubehag for kyrne: Et slitt speneinnlegg gir ubehag under melkeprosessen. Dette kan føre til økt stressnivå hos melkekyr. Dette kan svekke en kus immunsystem og øke mottakelighet for sykdommer og infeksjoner (Bruckmaier & Blum, 1998).

Takk til Corné van Zeelst

Bibliografi:

Bruckmaier, R.M., & Blum, J.W. (1998). Oksytocinfrigjøring og melkefjerning hos drøvtyggere. Journal of Dairy Science, 81(4), 939–949. https://doi.org/10.3168/jds.S0022-0302(98)75654-1

Lily. (n.d.). Viktigheten av full melking i forbindelse med å opprettholde eller oppnå god jurhelse. Lily. Hentet 9. april 2024 fra https://www.lely.com/nl/advies/lely-consumables/uiergezondheid-artikelen/het-belang-van-volle-melken/#:

Neijenhuis, F. (1995). Smenespissene i praksis. Praktisk forskning på storfe, sau og hest , 19–21. https://edepot.wur.nl/47496

Zwertvaegher, I., & ILVO T&V Agrotechnique. (2010, 12. mars). Streb etter korrekt brystvortefor. Melkekyr, 14–16. https://edepot.wur.nl/280518